Denne artikkelen handler om stedsnavn på øya Mindland i Alstahaug kommune på helgelandskysten. Mange av dem er stedsnavn jeg har vokst opp med, og som familie og venner på øya bruker den dag i dag.
Å kjenne stedsnavn er en berikelse fordi navnene ofte forteller noe om stedet, om folkene som har levd og arbeidet der og forholdet mellom sted, natur og folk. Ehaugen, Grautpailen, Timro og Gåsskrevet er navn som kan mane til ettertanke eller få latteren frem. Det kan også være praktisk å kunne referere til stedsnavn når jegerne kommuniserer over radio under elgjakta.
Mindland er velsignet med både fjelltopper, skogsområder, små vann, omkringliggende øyer og mye mer. Mange av disse stedene har, eller har hatt navn.
Flere enn meg har sett at noen av navnene er i ferd med å gå i glemmeboka. Vi har forsøkt å gjøre noe for å hindre at navnene forsvinner.
Denne teksten handler derfor litt om navnet Mindland og litt om hvordan en del av de mindre formelle navnene rundt om på øya har fått sin plassering ved bruk av OpenStreetMap. De som ønsker å benytte kartverkets løsninger kan lever endringer til rettikartet.
Mindland eller Mindlandet
La oss starte med navnet Mindland. Etter det jeg vet refererer de aller fleste fastboende til at de bor på Mindland. De mottar posten sin på postnummer Mindland, 8860 Tjøtta. Kystverkets kart forteller oss på draftene at øya heter Mindland. Navn på lokale lag og foreninger benyttes Mindland, f.eks Mindland grendehus, Mindland båtlag, Mindland sambruk osv. Kartverket benytter imidlertid navnet Mindlandet.
Hvorfor brukes ulike navn, tenkte jeg en gang i fjor. Jeg sendte en epost til kartverkets navnekonsulenter. Kristin Fridtun arbeider for Stedsnavntjenesten. Stedsnavntjenesten er ei avdeling under Språkrådet som gir råd til kommuner, fylkeskommuner. Der er også høringsinstans i ulike saker som har med stedsnavn og stedsnavnloven å gjøre. Kristin Fridtun kunne fortelle følgende:
Stedsnavnkonsulentene har undersøkt navnet, og de mener at Oluf Rygh gir ei rimelig utgreiing av navnet i Norske Gaardnavne (Nordlands Amt) (1905). I redegjørelsen for navnet på gnr. 82, ‘Mindnes’, opplyser Rygh at den lokale uttalen av navnet på øya er /Minjnjlanjnje/ – altså bunden form ‘-landet’ (med stum t). Forma ‘Mindlandet’ er med andre ord ei gammal talemålsform (Oluf Rygh er svært pålitelig).
Konklusjonen er at de ikke har en “fullgod forklaring på bruken av ‘Mindland’ vs. ‘Mindlandet’.” Men så har heller ikke Stedsnavntjenesten behandlet Mindland(et) som navnesak. En slik behandling for å gi råd vil innebære mer enn det Kristin Fridtun har hatt tid til i denne omgangen. Det er også en mer formell prosess.
Det var likevel nyttige innspill, og jeg gikk derfor kilden og fant den passasjen Fridtun refererer til i boka til Oluf Rygh (Rygh, 1905):
82. Mindnes. Udt. mi2NNnés (Øen kaldes mi2NNlaNNe). — Mynðanes, Mynðines DN. II 128 13231331. Mynnenes NRJ. III 177. Mendenes 1610. 1614. Møndenes 1661. Møndeness 1723 (hørte dengang sammen med Dønnes).
Kilde: Rygh, 1905, side 59 (min utheving)
I avsnittet over refereres det til Mindlande(t), mens han i neste avsnitt, på neste side, omtaler øya som “Mindland”:
Gaarden ligger paa den søndre Ende af den Ø, som nu kaldes Mindland, og 1ste Led af Gaardnavnet maa indeholde det gamle Navn paa denne Ø. Efter AB. 87. 89. 90, hvor det siges, at Nordbostad og Bø ligger i Myndo fiordunge, jfr. aff Mønnde fierinngh 1567 skulde man antage, at dette har været *Mynda. Dette gjøres dog usikkert ved den ovfr. anførte Form af Gaardnavnet fra c. 1323, som snarere tyder paa en sterk Form af Ønavnet. S. B. antyder, som en Mulighed, at *Mynda kunde være en Afledning af mund f., Haand, idet Øens Form kunde have givet Anledning til at sammenligne den med en Haand. Analogier fra Betydningens Side kunde man isaafald vel have i det opr. Navn paa Handnesøen i Nesne og i Lovunden i Lurø (se nedfr.).
Kilde: Rygh, 1905, side 60 (min utheving)
Det foreligger slik jeg ser det ikke noen god utgreiing av navnet på øya. Det nærmeste er forklaringen på gårdsnavnet Mindnes. Men altså ingen entydig benevnelse på øyas navn fra Rygh, slik jeg leser det.
Utsikt mot sør fra Breitind i juli 2012. Midt i bildet skimtes Mindland.
Bruken i dag, og så langt tilbake som mine kilder kan referere, peker i retning av Mindland som det korrekte navnet på øya de siste 100 årene. Kartverket har myndighet til å gjøre valg i navnesaker og har i dette tilfellet valgt Mindlandet.
Det må selvsagt være opp til øyas befolkning å selv ta initiativ til at navnet registrert i Kartverkets stedsnavnregister endres fra Mindlandet til Mindland. Hvem vet – kanskje bygdelaget sender en søknad om at Mindland brukes istedet for Mindlandet?
Andre lokale navn
Gjennom århundrer har navn i bruk på Mindland kommet og gått. Noen sitter i felleskapets hukommelse etter generasjoner – selv om bakgrunnen til navnet har blitt borte. Noen navn endres sakte med dialekt, bruk og andre lokale forhold. Noen forsvinner med folkene som brukte dem.
Da Oluf Rygh dokumenterte navnet på Mindland dokumenterte han også noen gårdsnavn på øya. Etter hvert har Kartverket i samarbeid med kommune og kjentfolk plassert stedsnavn på øya med større eller mindre presisjon. Dette har ført til en relativt god navnsetting.
Likevel fins det feil, unøyaktigheter , uklarheter og mangler av språklig og geografisk karakter. La meg ta et eksempel. Navnet “Brødholmen” omtales som feilaktig av mine kilder. I dag, og sannsynsligvis også tidligere, har man kalt denne holmen for Brørholmen. Holmen består av to runde topper som møtes i en skjæring omtrent på midten av øya. Brød eller brør? Kanskje var Brødholmen riktig benevnelse da navnet ble registrert. Nå refererer man til Brørholmen. Andre steder har fått navnene plassert på feil side av en ås, eller de mangler navn til tross for at de er i daglig bruk.
Det er helt normalt med feil. Det er dessverre også helt normalt at man lar dette passere og etter hvert benytter nye navn. Prosessen som skulle dokumentere navn ender noen ganger opp med å endre navn. Jeg må selv ta høyde for det at denne prosessen også kan bidra til at feil blir introdusert. Jeg/vi er derfor avhengige av tilbakemeldinger på evt feil som dukker opp under veis.
Er stedsnavn viktig?
Er dette viktig? Betyr det noe at man har flere navn enn de Kartverket har tatt vare på? Er det ikke godt nok at navn ligger tilgjengelig i bygdebøker og gamle avisartikler? Spiller det noen rolle om et sted får nytt navn, eller mistet navnet sitt etter en språkvask i Kristiania i begynnelsen av forrige århundre?
Kanskje er det også slik at stedsnavn naturlig utspiller sin rolle. Etter at Ervikmyra ble dyrket opp forsvant myra. Navnet består – enn så lenge. Skal vi holde på det gamle navnet, eller slippe til et nytt navn?
For meg som har familie fra Mindland er disse spørsmålene viktige nok til at jeg skriver denne teksten og registrerer stedsnavn inn i en kartløsning. Kart med mange navn gir brukeren av kartet og landskapet en sosial dimensjon. Jeg gjør dette fordi jeg vil at de kartene jeg bruker når jeg er på Mindland skal ha flere navn og bære mer historie enn det dagens offisielle kart gjør.
Ved Bærsmoen. Bildet er tatt i retning av Baneset. På en god dag kan man se Vega i horisonten.
Arbeidet med stedsnavn har også vært viktig for fastboende på øya. På Mindland har såvidt jeg vet fem personer i nyere tid gjort en jobb med å skrive ned lokale navn; Trine Skulstad, Lisa-Reneé Skulstad, Tommy Jacobsen, Viggo Skulstad og Skule Skulstad. Trine skrev et særemne om stedsnavn på Mindland da hun tok videregående oppæring i 2006. Lisa-René gjorde det samme i 2007.
Trine Skulstad hadde tatt vare på datafila for særemnet sitt. I løpet av et par ettermiddagstimer sammen med henne denne sommeren fikk jeg registert inn rundt 80 stedsnavn på Mindland. Vi rakk også en diskusjon om bruken av Mindland/Mindlandet.
Registrering av stedsnavn.
Skule Skulstad, Trines far, var en annen av initiativtakerne for å ta vare på stedsnavn på øya. Han hadde også sett at lokale stedsnavn var i ferd med å forsvinne fra daglig bruk. Han mente at å skrive ned stedsnavnene kunne være en grei måte å få tatt vare på navnene. Om lag en gang i måneden arrangeres en lørdagskaffe på Ungdomshuset (grendahuset på Mindland). Skule tok kontakt med kommunen og de sørget for at et grunnkart var tilgjengelig. På lørdagskaffen ble kartene lagt ut og folk ble oppfordret til å skrive på lokale stedsnavn. Resultatet ble fem kartruller med over 100 stedsnavn påført. Da jeg kom inn bildet fikk jeg overta kartrullene med korrigerte navn. Jeg hadde plutselig mange kilder til stedsnavn på øya.
Jeg er klar over at det antakelig eksisterer flere kilder til stedsnavn på Mindland. Om jeg får tid vil jeg gjerne ta en titt på Alstahaugboka, Fedrene (bind 1) fra 1979 og Mellom to kriger (bind 2) fra 1989 av Lillegård, Lillegård og Mentzoni. Men det får som sagt bli senere. Når noen har gitt meg bøkene i julegave.
Å ta vare på stedsnavn med OpenStreetMap
Med en god del navn tilgjengelige var spørsmålet hvordan jeg kunne bidra til å ta vare på navnene. Jeg kunne selvsagt bruke kartverktøyer jeg kjenner fra jobbsammenheng og sørge for at navnene ble registrert på en datafil som ble lagret på min datamaskin. En lengre prosess måtte antakelig også til før navnene evt ble godkjent av Kartverket. Det ville likevel ta lang tid før navnene ble allment tilgjengelige. Å holde interessen oppe i en lang prosess er vanskelig.
Realiteten er at en del av de navnene som brukes på øya ikke vil komme gjennom nåløyet. Noen av dem er laget av barn på steder de lekte noen få år. Andre er navn som brukes av en eller flere gårdeiere på deler av jorder og skogsområder.
Resultatet ble etter en liten vurdering at en registrering av navnene i OpenStreetMap kunne fungere bra. OpenStreetMap er et dugnadsprosjekt for å lage fritt tilgjengelige kart over hele verden. I tillegg til at man kan registrere geografiske objekter (fjell, veier, hus, stier osv) kan man også knytte navn til steder og objekter.
Hensikten med OpenStreetMap er ikke å konkurrere med Kartverket, men å gjøre det mulig å dele og å bruke kart uten at man må betale for bruken. Noen sammenligner openstreetmapkartene med wikipedia. Jeg tror at en wikipedia-artikkel om et tema kan måle seg med tilsvarende artikler i anerkjente leksikon. Et OpenStreetMap-kart vil ikke kunne måle seg med kartverkets stedfesting av veger, grøfter, eiendomsgrenser, kystlinjer, skjær og sjømerker. Det er heller ikke hensikten. Et kart er godt nok når det møter forventningene fra brukerne. Brukere av OpenStreetMap-kart vet, forhåpentligvis, at dette ikke er et kart man skal dra fram når naboer møtes for å krangle om grensen mellom to beiteområder. Men for “folk flest” er det på det beste et utmerket kart for å finne frem til venner, bålplasser, interessante turmål og annet. Det er også et godt utgangspunkt for å finne lokale stedsnavn – og for å registrere dem.
Når jeg velger å bruke OpenStreetMap for å kartlegge lokale stedsnavn på Mindland er det fordi en dialog med et lokalsamfunn som det på Mindland forutsetter at man kan levere synlige og “brukandes” resultater på kort tid. Det holder ikke å si at navnene kanskje kommer på kartet om noen år, etter at en navnekomité har sett på dette og evt godkjent navngivingen i henhold til rapporter.
Planen er nå å bruke de registrerte stedsnavnene til å lage et nytt “manuskart” for å få på plass enda flere navnekorrigeringer på lørdagskaféer denne høsten. Det er også slik at en del av de navnene jeg har skrevet av kan ha blitt stavet feil eller havnet på feil sted. Lørdagskafeén og andre tilbakemeldinger kan gjøre det enklere å rette slike feil.
En annen fordel ved å benytte OpenStreetMap er at man kan lage kart som i ettertid kan distribueres fritt. For meg er det et mål med dette prosjektet at vi skal få laget et kvalitetskart som kan henge på Ungdomshuset. Det ligger litt frem i tid. Jeg har skrevet om dette i en egen artikkel OpenStreetMap makes Mindland mapping possible (engelsk).
Glemsel og dokumentasjon
Et lokalsamfunn er dynamisk – og det glemmer. Noen nye blir født, og mange flere faller fra eller flytter fra øya. I løpet av de siste 30-40 årene har mange flere flyttet eller falt fra. Mine besteforeldre, Ragnvald og Margit Larsen, er to av dem som har falt fra i denne perioden. Antallet tilflytninger og nyfødte har samtidig sunket. Øya så i løpet av de siste 100 årene etableringen av industri (meieri og salg av is for kjøling til fiskere), postkontor, småbruk, handelssted og fiskemottak. Øya har i dag 17 gårdsbruk og en barnehage. Resten har blitt nedlagt.
Rettikartet
Kartverket lanserte i januar 2013 løsningen rettikartet for at publikum skal kunne rapportere endringer. De skriver selv:
Rett i kartet er Kartverkets feilmeldingstjeneste. Her kan hele Norge være med og rette og bidra til å holde kartene våre oppdatert.
Løsningen legger til rette for registrering av punkter, linjer og polygoner. I tillegg kan brukere legge inn gpx-filer.
Kartverkets kvalitetssikring av data ligger en del hakk over den man kan få til i OpenStreetMap, men endringer kan ta tid og vil være ressurskrevende for kartverket. Data som finnes i OpenStreetMap har et format som jeg antar at det vil være mulig for kartverket å nyttiggjøre seg – dersom de ønsker det.
Avslutningsvis
Jeg håper at dette prosjektet fører til at vi får tatt vare på flere av de gamle navnene på Mindland. Kanskje kan det også være til inspirasjon for lignende småsamfunn på helgelandskysten – og andre steder.
Kilder:
Følgende kilder har vært relevante som grunnlag for denne artikkelen.
- Lillegård og Lillegård. 1979. Alstahaugboka, bind 1 – Fedrene.
- Lillegård, Lillegård og Mentzoni. 1989. Alstahaugboka, bind 2 – Mellom kriger.
- Rygh, Oluf. 1905. Norske Gaardnavne. Bind 16 Nordlands Amt
- Skjærseth, Randulf M. Larsen. Pers. med.
- Skulstad, Trine. 2007. Stedsnavn fra Øvergården og Ådalen. Særemne.
- Skulstad, Lisa-Reneé. Pers. med.
- Skulstad, Viggo. Pers. med.
- Skulstad, Skule. Pers. med.
- Utfordringer med stedsnavnregistreringen
PS Skulle du finne feil i denne artikkelen, eller på de stedsnavnene som er registrert i OpenStreetMap (se kartet over) vil jeg sette pris på at du/dere legger igjen kommentarer på denne siden.